Har lenge hatt "Mengele Zoo" (Gert Nygårdshaug) på lista over hva som skal leses. Romanen fra 1989 ble kåret til "Folkets favoritt" i Dagbladet i 2007. I juli kom jeg endelig i gang.
Det skal sies at 22. juli kom da jeg var cirka midtveis i boka. Da ble det en pause. Det fristet ikke å lese om terrorister, feil, det fristet ikke å lese bøker i det hele tatt. Kanskje ble noe av totalinntrykket ødelagt av at jeg fikk en slik pause i lesinga, men det blir i alle fall ingen toppkarakter fra meg.
Hovedpersonen Mino Aquiles Portoguesa er bare et barn når jungellandsbyen han bor i blir massakrert og han er den eneste som overlever. Når han er vitne til hvordan regnskogen ødelegges, vil han gjøre det han kan for å redde kloden. Hevn. Han får med seg tre venner og danner ei terrorgruppe som virkelig klarer å få oppmerksomhet mot saken sin.
Historien er viktig. Du blir minnet på miljøødeleggelser og menneskets egoistiske oppførsel. Får dårlig samvittighet på menneskehetens vegne… Men jeg vil ikke si at jeg ble lidenskapelig opptatt av miljøsaken etter dette. For jeg ble aldri helt engasjert. Jeg synets det gikk tregt. Kanskje var det språket og stilen som ikke svingte for meg. Eller kanskje var det ikke måneden for å se verden fra en terrorists ståsted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar