Etter første langferie kan jeg konkludere med at lærersommer er lik lesesommer. Av bøkene jeg har pløyd gjennom er det to jeg klart vil anbefale: "Ekstremt høyt og utrolig nært" av Jonathan Safran Foer og "Historien om Pi" av Yann Martel. Jeg får komme tilbake til den sistnevnte.
”Ekstremt høyt…” var med meg på stranda i Frankrike. For ikke å gråte høylytt blant bikinikledde ferierende, måtte jeg lese bare litt om gangen. Boka handler om hvordan ni år gamle Oskar opplever 11. september og tiden etterpå. Den intellektuelle lille gutten har en aktiv fantasi, holder mye inne i seg selv og sliter med ”tunge støvler”, som han kaller de triste tankene sine.
Parallelt med Oskars traumer får vi også historien om besteforeldrene som opplevde bombingen av Dresden under andre verdenskrig. Nå er lidelsen her igjen. Sammenlignet med Oskar er de mange år borte fra sine grusomheter. Tida har gått, men hvordan får man til å leve videre?
Boka har et sterkt innhold, men også det formmessige er verdt å kommentere: Blanke sider, fotografier og overstrykninger. Det er ”artig” og virkningsfullt – gir en annerledes, kanskje utvidet leseopplevelse.
God bok. Veldig god bok. Har sett at noen anmeldere kalte den for pretensiøs, men det er jeg ikke enig i. Enkelte ganger kan vesle Oskar ha noe overdrevet forstand, men jeg tror på rollen som begavet, spesielt barn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar