Allan Karlsson fyller hundre år og skal feires med stort lag på gamlehjemmet. Men jubilanten selv har liten interesse av å være midtpunkt, så når de ansatte går for å hente han på rommet, har han tatt på seg tøflene og flyktet ut vinduet.
Vi følger rømlingen vekk fra gamlehjemmet og ut på en tur fylt av tvilsomme affærer. Samtidig reiser vi gjennom hele Allans liv, og dermed 1900-tallets historie. Denne forunderlige svenske oldingen har nemlig hatt en finger med i de fleste av århundrets verdensbegivenheter. Franco, Stalin, Truman, Johnson, Mao… han har møtt dem alle. Allan er med å utvikle atombomben og han havner i en gulag-leir. Særlig interessert i politikk er han ikke - livsfilosofien må sies å være heller avslappet: Det får være som det er, så skal du se at det blir som det blir (for det pleier det å bli.) Allan havner tilfeldigvis både her og der, og mange av opplevelsene deler han med vennen Herbert, Albert Einsteins noe mindre begavede lillebror.
Humoren er lun og stilen gjennomført munter og lett. Komikken og personskildringa minner om Paasilinna (han er førøvrig også nevnt i romanen). Mange fiffige bipersoner, og hovedpersonen selv er fascinerende sympatisk og snartenkt.
En original bok, en artig bok – også får du frisket opp i historiekunnskapene.
Denne har stått på leselista ei stund, tror den rykka litt oppover nå:) Likheten med Paasilinna gjør utslaget!
SvarSlett